Vår tur til Murmansk, avreise fra Kirkenes 2. juni 2006.

Vi har lenge snakket om å ta en tur til Murmansk. Denne turen ble mer aktualisert ved billige flybilletter fra Oslo til Kirkenes.
Vi bestilte week- end reise fra Kirkenes til Murmansk ved Pasvik Turist
Det er en del formaliteter som må ordnes ved reise til Russland. Pasvik Turist ordnet dette for oss. Vi bestilte turen tidlig. I begynnelsen så var det uklart om hvordan turen ville bli gjennomført. For å få egen buss med guide må det være et viss antall reisende. Heldigvis ble turen gjennomført som egen tur. Vi var 12 reisende i minibuss. Vi hadde Kurt Wikan fra Pasvik med som sjåfør og guide. Kurt driver eget firma i turist-bransjen: Wikan Villmarksopplevelse, slik at han er meget profesjonell i sitt arbeidet med turister.
Grensepasseringen tok sin tid. Vi brukte 2 timer for å komme gjennom kontrollen ved grensen.
Bildet til høyre er fra grensegjerdet som går omtrent 5 km inn på russisk side. Det er elektrisk gjerdet som registrerer hvis en prøver å krysse dette. Gjerdet går helt ned til Svartehavet.
Vi måtte igjennom 2 kontroller før vi kom inn på annet området. Bildet til venstre er fra den første kontrollen: tjenestemann inn i bussen, vise pass, telle antall passasjer, få klar signal fra grensestasjonen til å la oss passere.
Det er ca. 25 mil fra Kirkenes til Murmansk.
Vårt første møte med Russland. På grensestasjon på russisk side.
Nikel er en by med ca. 20 000 innbyggere. Det er den russiske byen som ligger nærmest Norge. Avstand over til Pasvikdalen på norske siden er ca. 10 km. Byen har fått sitt navn fra de store forekomster av nikkel utenfor byen. Byens eksistens er sterkt knyttet til nikkelverket utfor byen.
Nikel har en jernbanestasjon som er knyttet til Russlands store jernbanenett. Fra norsk side skal vi være glad for at vinden i dette område, stort sett, ikke fører forurensingene inn på vårt område.
Nikel er også kjent for lav levealder og mange luftveisinfeksjoner, som følge av utslipp fra fabrikken.

"Det har vært drift i nikkelverket siden 1933. De 30 første årene ble det sluppet ut 100 000 tonn svoveldioksid hvert år. I 1971 reduserte man bruken av lokal nikkelmalm til fordel for foredling av mer svovelholdig malm fra Norilsk i Sibir. Dette førte til at utslippet av SO2 økte raskt, og i 1979 ble det sluppet ut 400 000 tonn. I dag er utslippsmengden betyddelig lavere, ca 150 000 tonn. Likevel er utslippet på et nivå som er kritisk for sårbareplanter og dyrelivet i grenseområdet rundt Nikel. Undersøkelser av jordsmonnet viser at jordlaget er forurenset av tungmetaller (bl. a. nikkel og kobber). Resultatet viser også at jordens fruktbarhet blir påvirket, dette viser seg i endringer i basemetningen (BS) og kationbytte- kapasiteten (CEC), samt på jordens surhetsgrad. Ifølge beregninger (kritiske belastninger), må fremtidige svovelmengder bli redusert til et meget lavt nivå for å hindre videre forsurning av jordsmonnet.
Påvirkningen av luftforurensningen har hatt alvorlige konsekvenser på skog-vegetasjonen i Nikel/ Pasvikområdet. Trær, karplanter, mose og lav er alle berørt. I den umiddelbare nærhet av smelteovnene er skogen enten død eller hardt skadet. Noen år har det vært hyppige synlige skader på vegetasjonen forårsaket av SO2.
Symtonene er oppdaget på furu og bjørk, dette er de dominerende artene, men også andre arter f.eks dvergbjørk og blåbær. Sammensetningen av artene i skogbunnvegetasjonen har blitt sterkt påvirket, og i store områder har også trelevende lavarter blitt sterkt påvirket.
Kritiske nivåer er overskredet innenfor et område på mer enn 3 200 kvadrat-kilometer, både på russisk og norsk territorium.
Luftforurensingen har redusert mangfoldet av virvelløse dyr og andre dyr på grunn av mangel på skogvegetasjon og forurensing av jorda i nærheten av smelteovnene.
Små virveldyr påvirkes gjennom økt tungmetallinnhold i leveren. Dette er imidlertid ikke påvist negativ konsekvens for reinen i området.

I påvente av den planlagte modernisering av nikkelverket i Petsjenga, er det samlet inn disse miljødataene for best mulig å kunne beskrive den nåværende miljø-situasjonen. Det vil være viktig bakgrunnskunnskap når effekten av redusert utslipp skal evalueres i årene som kommer. I desember 2001 ble det inngått en avtale mellom det norske Miljøverndepartementet, Den nordiske Invisteringsbanken og Norilsk- Nikel- kombinat som sikrer finansieringen av et moderniseringsprogram. Dette vil redusere utslippet av SO2, støv og tungmetaller med 90 % innen 2006. Investeringen på ca. 93.5 mill USD skal finansieres med 1/3 gave fra Norge, 1/3 lån fra NIB, 1/3 egenandel og 3 mill. USD fra Sverige". (Hentet fra internett siden: Norsk- Russisk miljøkommisjon)
Bilde over viser kolonihager ved Nikel. Hvordan disse grønnsakene er kvalitetsmessig vet jeg ikke.
Utendørsmarked i Nikel.
Bernt og Inger Helen på shopping i Nikel.
Fabrikken ligger nær sentrum i Nikel.
Inger Helen i Nikel sentrum.
Nikkelverket 1.
Nikkelverket 2.
Vei standarden var ikke god. Det betydde at vi måtte bruke god tid på de 24 milene fra grensen til Murmansk. Fra Nikel mot Murmansk var fraværet av skogen tydelig. Kurt fortalte at området også var meget utsatt for skogbranner. Russerne har en tradisjon at vodka glassene blir knust etter innholdet er konsumert, dette fører igjen til branner. I bildene til høyre viser da skog som er enten brann eller forurenset.
Under bilder av veistandarden.
Det som var underlig var å møte lastebiler fra Gilde og busser fra norske busselskap. Alt lakket i de orginale farvene. Så viste det seg at det var lastebiler som Gilde og norsk busselskapene hadde solgt til Russland, men farvene var beholdt.
Petsjenga var finsk fra 1920- 1944. Finland hadde da en liten "tarm" med land ned til Barents-havet, het da Petsamo.
Den Hellige Trifon, døpt Mitrofan, ble født i byen Torozhka i en prestefamilie. Dette må ha hatt en god innflytelse på han. Han bestemte seg for å vie sitt liv til tjeneste for Kirken.
1524 bygget han sin tømmerhus i Petsjenga. Her bodde halvville samefolk som tilba stener. Den hellige Trifon begynte sitt forhold til samene under påskudd av handelsvirksomhet. Flere år studerte han livet og skikkene hos samene, lærte seg deres språk grundig. Så begynte han forkynnelsen av det Hellige Evangelium for dem. Resultatet av den hellige Trifons forkynnelse var at mange samer kom til troen på Herren Jesus Kristus og lot seg døpe.
Han grunnla et kloster i Petsjenga til Den hellige Treenighets ære. 15. desember 1583 døde han i Petsjenga. I 1590 ble klostret plydret av svenske tropper, likeså kirken til minne om Den Allhellige Gudføderskes hensovelse, 160 munker og noviser ble drept.
Etter den russiske borgerkrigen hvor klostret og kirken ble satt ut av spill. Kirken ble brukt som lager for militære og skulle jevnes med jorden. Da samlet nonnen Varlamia folket i Petsjenga by. De slo ring om kirken og sto vakt mot militære krefter, og vant. Det skal ha forekommet følgende ordveksling mellom kommandanten og nonnen Varlamina: - Er ikke generalen din sjef? spurte Varlamia. Jo, han er nok det, sa kommandanten. Min sjef heter Gud, sa Varlamia.

Ennå ligger Petsjenga kirke og kloster faktisk i en militær leir. (Pilgrimsfellesskapet St. Jakob, Norge og www.katolsk.no)
Bildet til venstre er inne fra kirken i Petsjenga.
Det var en velkjent veikro som vi rastet på. Med noe norsk vare utvalg.
Vi kom nå til Litsadalen. Det var jo så langt de tyske militære styrken kom mot Murmansk. Det var 22. juni 1941 det tyske angrepet på Russland startet. Tyskerne trodde at de ville ta Murmansk nokså fort, men så langt kom de ei!
I okkupasjons tiden var det enorme kamper i dette området. Hvor mange mennesker det gikk med i krigen i dette området vet jeg ikke, men det største tapet hadde de sovetiske styrkene. Langs veien var det mange minnesmerker. Russerne har en, for oss, underlig skikk. Når minnesmerker passeres så tuter de! Dette er et området hvor russerne er stolte over at tyskerne ikke greidde å okkupere. Det er de med god grunn! Bildene under er fra minnesmerkene i Listadalen.
Det var 7. oktober 1944 de sovjetiske styrkene satte inn stor offensiven for å kaste tyskerne tilbake. 13. oktober angrep sovjetiske styrker Petsjenga fra 3 sider. Kampene om Petsjenga var over 15. oktober. Nå ble de tyske styrkene forfulgt og drevet ut av både Sovjet, Finland og Finnmark. 29. oktober 1944 stoppet de sovjetiske styrkene sine operasjoner med unntak av rekognisering.

Vi kom til hotellet vårt i Murmansk sent på fredags kvelden. Kurt tok oss med på omvisning i Murmansk lørdag formiddag.
Disse bildene er fra høyden hvor monumentet til forsvareren er. Dette er også et godt oversikts sted. Bildet under til høyre er fra en av blokkene, dette er også typisk russisk bomønster. Ingen små huser, kun blokker av meget forskjellig kvalitet.
Første stopp var "Monumentet til forsvareren for Sovjetisk Polar regionen i den store Patriotske krigen fra 1941- 1945". Monumentet er meget stort og godt synlige over hele Murmansk.
Vårt første stopp etter på var på en av de fire Statoil stasjonen i Murmansk.
Det var litt underlig å se så kjent syn, men i allikevel så uvante omgivelser. Det var kjente vareutvalg: Hennig Olsen is og Chef pølser
Husene til høyre var nabohusene til Statoil, det lille hvite huset er utedoen for alle de blå husene. Bildet til venstre under er fra fortauet på den andre siden av Statoil, der hadde noen satt opp noen bord hvor de solgte forskjellige ting. Midten under, en atom isbryter, under til høyre, starten på opphugging av båter.
Under til venstre: nedsunket gammel ubåt. Under midten og høyre er fra fengslet i Murmansk. Som pensjonert fengsels-betjent så var det jo interessant å se hvordan etaten var i Russland. De har nok annet og sloss for og andre bekymringer enn hva innsatte i norske fengsler bekymrer seg for.
Et annet stopp vi hadde var ved en ny kirke. Denne var en gave fra en privat person, som dere ser var den jo en meget
pent utsmykket kirke vi så.
Bilde til venstre er tatt utenfor kirken. Vi var ellers på marked, det var meget forskjellig utvalg der. Det som var mest interessant var vel utvalget av skinnjakker, som var bra og billig.
På vei tilbake til hotellet gikk vi innom en supermarked. Det var en bygning på 4 etasjer, hvor det i hver etasje var forskjellig butikker som hadde leid lokalet.
Bildene under.
Om kvelden var hele reiseselskapet samlet til middag på Tsarens Jakt. Dette var en fin restaurant i Murmansk. Først fikk vi en salat, hovedrett grillet svinefilet, litt vodka inni mellom mens vi ventet på neste rett. Til dessert varm eplekake med is og til slutt kaffe og cognac. Det var et meget godt måltid. Bilder under.
Kurt sa at han etter på skulle bringe oss til "den syvende himmel", det ble i baren i topp etasjen på hotellet midt i Murmansk. Vi var der ved midnatt, og der var det en fin midnattsol. Det kan en se på de lange fine skyggene.
Inger Helen ved Lenin statuen i Murmansk.
Fra hjemreisen, til høyre brua i Murmansk, lenger til høyre avreisen fra hotellet.
Bernt er for å hilse på Inger Helen i bussen.
På hjemveien stoppet vi i Nikel for å handle noe fiske utstyr.
Under, gravplass utenfor Nikel.
Fra et observasjonstårn på grensen mot Norge. Jeg tror ikke grensevakten har rørt seg på den tiden vi var borte.
Vi var tilbake i Norge 1. pinsedag, vi hadde fly nedover på mandag 2. pinsedag. Jeg hadde vært inne på internett og bestilt overnatting på Svanhovd miljøsenter i Pasvikdalen.
Vi var også så heldige at vi hadde fått låne bil, det er ca. 40 km fra Kirkenes til Svanhovd. Det var jo også interessant å se Nikel fra den norske siden.
Grensepasseringen på vei hjem gikk veldig fort.
Det var en tax free butikk mellom russisk og norsk grense. Det var et bra utvalg der. For første gang fikk jeg kjøpt Meukow cognac tax free. Jeg var på cognac kurs i Horten hvor importøren fortalte om dette cognac merke.
Jeg synes det er en fin cognac, men aldri fått kjøpt den på tax free før nå.
Konklusjonen på vår tur til Murmansk i pinsen 2006 må være at det var en interessant annerledes ferie. En tur som kan anbefales til andre!
Det var hyggelig å besøke vår nabo i øst! Vi kan også anbefale alle kontakter vi har hatt, fin og god gjennomført ferie!
Vi vil også takke alle de vi reiste sammen med på denne turen for et hyggelig reiseselskap!